Straffekolonien

DAG 32

BRUNO

Som vanlig hadde Bruno glemt nøkkelen til matheisen.

Han glemte den nesten hver morgen. Men

i dag hadde han ikke lyst til å løpe ned to etasjer

for å hente den. Han visste jo hvordan han skulle

dirke opp en sånn luke og ta ut de tre bæreposene

med mat. Det var dritenkelt. Med skrutrekkeren

på spesialkniven kunne han åpne den på under ett

minutt.

Kanskje tjue sekunder.

Så hvorfor skulle han gidde å anstrenge seg?

Bruno hadde dirket opp dører, luker og vinduer

i årevis. Selv om han bare var 14. Det var han som

hadde trent opp nabogutta Robin og Alex. Men

de tullingene hadde blitt tatt da de brøt seg inn i

kiosken på hjørnet.

Bruno hadde aldri blitt tatt.

Ennå.

Han visste når det var smart å gjøre et sånt stunt

som dette. Og når det var dumt.

Egentlig var det ikke smart i det hele tatt. Likevel

var han bare så fristet til å gjøre det nå. Dette

stedet med sine hundrevis av regler og påbud som

skulle holdes, provoserte ham. På dørene sto det

oppslag som: «IKKE SMELL ELLER BLOKKER

DØRA!» I dusjene sto det: «MAX 4 MINUTTER

DUSJ!» På garderobeskapet: «MÅ IKKE LÅSES!»

I trappeoppgangene: «SNAKK LAVT!» Selv på bestikket

sto det formaninger: «TILHØRER BRUTAL-

TV. IKKE FJERN!»

Slikt gjorde ham gal. Det måtte skje noe. Snart!

Ellers sprakk han. Han trengte en oppgave med mening,

ikke bare dumme regler. Hvis ikke, visste han

at han kom til å jule opp noen eller gå amok.

Han gløttet bort mot den ene langveggen. I

speilglasset så han seg selv – en mager, høy fyr med

piggsveis og et adamseple som stakk påfallende

langt ut. En gang hadde Robin sagt at det så ut som

om Bruno hadde en ekstra nese på halsen. Etter at

Bruno nesten knakk fortenna hans, sluttet Robin å

si sånt.

Nå var det store spørsmålet om hvorvidt kameraene

bak speilglasset var på. Det var grenser for

hvor mye de kunne følge med på alle de seks deltakerne

her i Straffekolonien. Sannsynligvis passet

ingen på eldstemann – Bruno – som hentet mat i

matheisen i tredje etasje.

Han hadde virkelig LYST til å gjøre det.

Han stakk hånda i lomma og dro opp kniven.

Vippet opp den største av de to skrutrekkerne.

Fant det beste stedet å stikke den inn i sprekken

mellom luka og veggen.

Kastet et siste blikk mot speilglasset.

Skal? Skal ikke?

Svelget så adamseplet hans gjorde en salto inni

halsen. Dyttet skrutrekkeren inn i sprekken og

skulle til å bende opp luka, da en høyttalerstemme

spraket to meter fra ham.

«BRUNO!»

Kjøp boken her