Ropet i skogen

1. Guttene som forsvant i fjor

Det ble snakket om den på skolen. Over middagsbord.

På arbeidsplasser. Saken var en gjenganger på

tv-nyhetene og i avisene.

Det var en sånn sak man fikk frysninger

på ryggen av. Likevel måtte alle få med seg detaljene.

Kameratene hadde vært på sykkeltur i skogen. Da

de ikke kom hjem igjen på kvelden, ble det satt

i gang en leteaksjon.

Det tok ikke lang tid før letemannskapene

fant syklene i veikanten. De ropte til stemmene

deres ble hese. Ringte til døde mobiltelefoner.

Gikk manngard så lenge det var lyst. Søkte med

hunder.

Et helikopter med varmesøkende kamera

fløy over området. Men guttene var som sunket

i jorda.

– Det der kunne vært oss, var det første Magnus

sa.

Lukas og Magnus var sjeleglade for at de hadde

vært på sydenferie da de jevnaldrende guttene

hadde forsvunnet. For hadde ikke foreldrene

funnet en billig tur til Rhodos, ville de garantert reist til hytta.

Og hytta lå bare en knapp kilometer fra stedet

der guttenes sykler ble funnet. Det kunne virkelig vært

dem.

Derfor ble det aldri noen hyttetur i fjor. Det

var like greit å være hjemme. Spille fotball. Bade.

Henge med kamerater. I begynnelsen var det stilig

å kunne fortelle at de var lommekjente i det samme

området som guttene hadde forsvunnet fra. Det

var som om de hadde opplevd noe høydramatisk

uten å være til stede. Virkelig fart på historiene ble

det da politiet arresterte Gunda. Lukas og Magnus

husket Gunda godt. På folkemunne kalte de henne

Gale Gunda, og snart dukket kallenavnet opp

i avisene. Noen av klærne til guttene ble funnet

hjemme hos henne. Istykkerrevne, som om klærne

hadde gått gjennom en kvern. Det var ingen blodrester

på dem. Heller ingen blodspor andre steder.

Og ingen hadde sett noe.

Lukas og Magnus fortalte alle om Gale Gunda.

At hun hadde masse katter, gikk i vide skjørt og

snakket med seg selv. Hun var stygg som juling

og håret hennes var fullt av floker. Lukas hadde

til og med snakket med henne på butikken, og

fått beskjed om at han ganske sikkert hadde vært

romersk keiser i et tidligere liv.

Politiets problem var at de fortsatt ikke hadde

funnet guttene. Og Gale Gunda snakket mest om at

politimennene hadde dårlig aura og var tidligere

galliske slaver. Hun tilbød seg å danse for etterforskerne,

men ville ikke vise hvor hun hadde begravd

guttene. Politiet gikk nemlig ut fra at Gale Gunda

hadde drept og skjult dem et sted langt inne i skogen.

Men det var fryktelig vanskelig å bevise noe som

helst uten et lik eller to.

Det som gjorde saken spesielt grusom var at

Gunda påsto at hun kunne snakke for de forsvunne

guttene. Som om hun hadde kontakt med dem fra

det hinsidige.

Da hun ble undersøkt av psykologer, konkluderte

de med at dama var sprø. Faktisk så sinnsforvirret

at hun ikke kunne stilles for retten. Derfor

ble hun sendt til psykiatrisk sykehus på ubestemt

tid. Alle forsøk på å lokke ut av henne hva som

hadde skjedd med guttene, mislyktes. Ingen regnet

med at hun noen gang ville komme ut.

Lukas og Magnus syntes det var skremmende at

de hadde vært i nærheten av en drapskvinne flere

ganger.

– Det der kunne vært oss, gjentok Magnus med

jevne mellomrom.

Broren ba ham slutte å si det. Han mente at de

ville klart å flykte. Overmanne henne. Rope på hjelp.

Men Magnus var sikker i sin sak. Det kunne vært

dem. De skulle være glade for at de var i live.

En ny sommer sto for døra. De satt ved middags-

bordet da foreldrene vekslet usikre blikk og begynte

å snakke om de fine somrene på hytta.

Det virket som om de prøvde å selge inn alt det morsomme

ved hytteferiene. De dro fram morsomme

episoder og refererte til ting Lukas og Magnus hadde sagt. Jo

mer de snakket, jo mer skjønte Lukas og Magnus

hva som var i emning. Huden nuppet seg likevel i

frysninger da foreldrene

fortalte at familien skulle

tilbringe de to første ukene i ferien på hytta.

Kjøp boken her

Advertisements
%d bloggers like this: