Siste bane

Livsfarlig lek

Sykling og bruk av rulleskøyter er forbudt på stasjonen.

Advarselen sto skrevet med svarte bokstaver på

den tunge glassdøra inn til T-banestasjonen. Elisabeth

stanset midt i døråpningen og pekte på skiltet.

Hun sendte tvillingsøsteren et bekymret blikk.

«Ikke bry deg om det, da,» sukket Maria. Hun var

allerede gjennom døra og inne på stasjonen. Plastposen

med rollerblades svaiet fra hånda hennes.

Elisabeth sto nølende igjen med sin egen plastpose

og støttet seg mot den åpne døra.

«Men så kom, da,» sa Maria irritert. Hun gledet

seg til å teste rollerbladesene nedover de svingete

veiene som var laget for rullestolbrukere. De hadde

planlagt dette i dagevis. Eller, det var vel ikke riktig å

si at de hadde planlagt det. Det var vel heller slik at

Maria hadde mast om det, og brukt de siste dagene til

å overtale søsteren. Elisabeth var mer av den forsiktige

typen. Hun var redd for å bryte regler og gjøre noe

ulovlig. Men Maria hadde lyktes i å overtale henne til

slutt. Derfor ble hun irritert nå da de endelig var her,

klare for å teste bakkene, og Elisabeth så ut som om

hun var i ferd med å ombestemme seg.

«Ikke vær så pysete,» sa Maria oppgitt.

Elisabeth slapp døra og gikk bort til søsteren.

«Tenk om vi blir tatt.»

«Vi blir ikke tatt. Det er jo nesten ikke folk her.»

Det var ikke helt sant, men det var færre folk

enn vanlig. Maria tok søsteren i armen og dro henne

med seg.

Elisabeth skottet mot billettluka.

«Det er ingen der,» forsikret Maria. «Gardinene

er trukket for, ser du vel.»

Det irriterte Maria at Elisabeth var så nervøs.

Maria kunne ikke huske å ha sett noen i den luka

noen gang. Man kjøpte billetter i den store, gule

automaten, så enkelt var det. Men Maria og Elisabeth

trengte ikke billetter i dag. De skulle ikke ta

banen, de skulle bare stå på rollerblades inne på

selve stasjonen.

Det sto en benk ved veggen der nedoverbakkene

startet. «Vi setter oss der,» kommanderte Maria.

Maria tok rollerbladesene sine ut av posen.

Elisabeth gjorde det samme. De snørte dem på seg,

og tok på seg albue-, hånd- og knebeskyttere.

«Vi burde tatt med hjelmene,» sa Elisabeth.

Marias latter ga ekko i veggene. «Er vi åtte år?

Eller er vi tolv? Hva?» Hun reiste seg og svingte

elegant ut på gulvet. «Kommer du, eller?»

Elisabeth reiste seg. Hun var vanligvis like god

på rollerblades som Maria, men hun virket en

smule usikker nå.

«Kom igjen!» sa Maria. Hun skøytet mot

hellinga, og satte nedover. Korridoren var bred og

fin. Maria bøyde seg lett fremover og hadde god

balanse. Hun kastet et raskt blikk bakover og så at

Elisabeth var på vei etter. Hun kjente et deilig sug i

magen da farta økte i den lange svingen. Elisabeth

kom opp på siden av henne da bakken begynte å

rette seg ut. Hun smilte nå.

«Gøy, eller hva?» gliste Maria.

Elisabeth nikket. Endelig hadde hun visst forstått

at dette var en super idé.

«Sees nede ved sporet,» sa Maria og satte ned

den neste hellinga.

Denne bakken var kortere enn den forrige, men

den var brattere, og svingen krappere. I enden av

tunnelen så hun fordypningen med T-banesporet

komme til syne. Sporet var mørkt og dypt og hadde

et skittent, gult skilt hvor det sto: «ADVARSEL

– STRØMFØRENDE SKINNER – MÅ IKKE BERØRES

».

Maria svingte inn til venstre straks hun var nede

på perrongen. Hun snudde seg så snart hun hadde

stoppet, og ventet på Elisabeth. Hun var hakk i

hæl. Hun smilte til Maria idet hun kom ut av tunnelen.

Men Maria så noe som ikke Elisabeth så. På

gulvet var det ei smal rist av metall. Maria hadde

akkurat kjørt over den, uten problemer. Det hadde

bare humpet litt. Men nå så hun at rista hadde en

skade. Omtrent midt på rista hadde metallet vridd

seg, så det ble en sprekk. Maria hadde vært heldig

som ikke hadde truffet den. Hjulene kunne lett ha

satt seg fast der.

Maria skrek til søsteren og pekte på hullet i rista.

«Pass deg!»

Men i det samme kjørte det forreste hjulet på

den høyre rollerbladesen til Elisabeth seg fast i

sprekken. Hun mistet balansen med et voldsomt

rykk og skrek høyt. Hjulet løsnet fra sprekken da

Elisabeths kropp stupte forover med voldsom fart.

Og Maria så søsteren sin fly gjennom lufta, ut i Tbanesporet.

Gnistene slo ut til alle kanter i et grusomt

fyrverkeri, og det lød som lynnedslag da Elisabeths

hode traff den livsfarlige strømskinna.

Kjøp boken her

%d bloggers like this: