Siste bane
Livsfarlig lek
Sykling og bruk av rulleskøyter er forbudt på stasjonen.
Advarselen sto skrevet med svarte bokstaver på
den tunge glassdøra inn til T-banestasjonen. Elisabeth
stanset midt i døråpningen og pekte på skiltet.
Hun sendte tvillingsøsteren et bekymret blikk.
«Ikke bry deg om det, da,» sukket Maria. Hun var
allerede gjennom døra og inne på stasjonen. Plastposen
med rollerblades svaiet fra hånda hennes.
Elisabeth sto nølende igjen med sin egen plastpose
og støttet seg mot den åpne døra.
«Men så kom, da,» sa Maria irritert. Hun gledet
seg til å teste rollerbladesene nedover de svingete
veiene som var laget for rullestolbrukere. De hadde
planlagt dette i dagevis. Eller, det var vel ikke riktig å
si at de hadde planlagt det. Det var vel heller slik at
Maria hadde mast om det, og brukt de siste dagene til
å overtale søsteren. Elisabeth var mer av den forsiktige
typen. Hun var redd for å bryte regler og gjøre noe
ulovlig. Men Maria hadde lyktes i å overtale henne til
slutt. Derfor ble hun irritert nå da de endelig var her,
klare for å teste bakkene, og Elisabeth så ut som om
hun var i ferd med å ombestemme seg.
«Ikke vær så pysete,» sa Maria oppgitt.
Elisabeth slapp døra og gikk bort til søsteren.
«Tenk om vi blir tatt.»
«Vi blir ikke tatt. Det er jo nesten ikke folk her.»
Det var ikke helt sant, men det var færre folk
enn vanlig. Maria tok søsteren i armen og dro henne
med seg.
Elisabeth skottet mot billettluka.
«Det er ingen der,» forsikret Maria. «Gardinene
er trukket for, ser du vel.»
Det irriterte Maria at Elisabeth var så nervøs.
Maria kunne ikke huske å ha sett noen i den luka
noen gang. Man kjøpte billetter i den store, gule
automaten, så enkelt var det. Men Maria og Elisabeth
trengte ikke billetter i dag. De skulle ikke ta
banen, de skulle bare stå på rollerblades inne på
selve stasjonen.
Det sto en benk ved veggen der nedoverbakkene
startet. «Vi setter oss der,» kommanderte Maria.
Maria tok rollerbladesene sine ut av posen.
Elisabeth gjorde det samme. De snørte dem på seg,
og tok på seg albue-, hånd- og knebeskyttere.
«Vi burde tatt med hjelmene,» sa Elisabeth.
Marias latter ga ekko i veggene. «Er vi åtte år?
Eller er vi tolv? Hva?» Hun reiste seg og svingte
elegant ut på gulvet. «Kommer du, eller?»
Elisabeth reiste seg. Hun var vanligvis like god
på rollerblades som Maria, men hun virket en
smule usikker nå.
«Kom igjen!» sa Maria. Hun skøytet mot
hellinga, og satte nedover. Korridoren var bred og
fin. Maria bøyde seg lett fremover og hadde god
balanse. Hun kastet et raskt blikk bakover og så at
Elisabeth var på vei etter. Hun kjente et deilig sug i
magen da farta økte i den lange svingen. Elisabeth
kom opp på siden av henne da bakken begynte å
rette seg ut. Hun smilte nå.
«Gøy, eller hva?» gliste Maria.
Elisabeth nikket. Endelig hadde hun visst forstått
at dette var en super idé.
«Sees nede ved sporet,» sa Maria og satte ned
den neste hellinga.
Denne bakken var kortere enn den forrige, men
den var brattere, og svingen krappere. I enden av
tunnelen så hun fordypningen med T-banesporet
komme til syne. Sporet var mørkt og dypt og hadde
et skittent, gult skilt hvor det sto: «ADVARSEL
– STRØMFØRENDE SKINNER – MÅ IKKE BERØRES
».
Maria svingte inn til venstre straks hun var nede
på perrongen. Hun snudde seg så snart hun hadde
stoppet, og ventet på Elisabeth. Hun var hakk i
hæl. Hun smilte til Maria idet hun kom ut av tunnelen.
Men Maria så noe som ikke Elisabeth så. På
gulvet var det ei smal rist av metall. Maria hadde
akkurat kjørt over den, uten problemer. Det hadde
bare humpet litt. Men nå så hun at rista hadde en
skade. Omtrent midt på rista hadde metallet vridd
seg, så det ble en sprekk. Maria hadde vært heldig
som ikke hadde truffet den. Hjulene kunne lett ha
satt seg fast der.
Maria skrek til søsteren og pekte på hullet i rista.
«Pass deg!»
Men i det samme kjørte det forreste hjulet på
den høyre rollerbladesen til Elisabeth seg fast i
sprekken. Hun mistet balansen med et voldsomt
rykk og skrek høyt. Hjulet løsnet fra sprekken da
Elisabeths kropp stupte forover med voldsom fart.
Og Maria så søsteren sin fly gjennom lufta, ut i Tbanesporet.
Gnistene slo ut til alle kanter i et grusomt
fyrverkeri, og det lød som lynnedslag da Elisabeths
hode traff den livsfarlige strømskinna.
MARG & BEIN 