Dukkens rette eier

En ulykke og en flyttebil

– Hva er det du sier? roper mamma fra stua. Hun snakker i telefonen.

Fillern, tenker Mari-Johanne. Det er sikkert læreren. Eller noen av foreldrene i klassen som har ringt for å sladre på henne.

– Åh nei, noe så grusomt! fortsetter mamma sjokkert.

Det høres nesten ut som hun skal begynne å grine. Da kan det ikke være henne det gjelder, likevel. Mamma griner ikke for at Mari-Johanne tar bilder av folk og legger ut på nett. Da ville hun bare bli sur. Mari-Johanne får en god ide. Hun bør ta bilde av mamma nå. Folk blir så utrolig stygge når de griner. Det kan bli et skikkelig kult bilde. Hun tar med mobilen og går ut i stua.

 

Mamma går frem og tilbake på stuegulvet og holder seg på hodet. Hun er bustete på håret og sminken renner i svarte striper nedover kinnet. Mari-Johanne løfter mobilen og tar flere bilder på rad. Mamma ser ikke ut til å bry seg. Det er bra. Noen ganger er det lettere å få tatt bilder enn andre. Som den gangen Synne i klassen satt på do. Mari-Johanne hadde fått opp låsen og kunne ta så mange bilder hun ville. Synne kunne jo ikke reise seg før hun hadde tørket seg, hun måtte bare sitte der og hyle. ‘Sure Synne på dass’ hadde hun kalt bildet hun la ut på nett. Det fikk nesten tretti delinger og over sju hundre likes.

Mamma er ferdig å snakke i telefonen. Men det gjør ikke noe, Mari-Johanne har tatt de bildene hun trenger. Hun skal kikke på dem etterpå og legge ut det beste.

– Mari-Johanne, vennen min, sier hun. – Jeg er redd jeg har triste nyheter. Det er kusinen din, Eva, hun har vært utsatt for en ulykke.
– Hva har skjedd?

– Hun har falt ut av vinduet på rommet sitt.

Teite kusine Eva har rom i andre etasje, det er kjempehøyt ned. Og det er steinheller på bakken under.

– Hvordan gikk det, da? spør hun nysgjerrig.

– De vet ikke ennå. Mamma tar en serviett fra holderen på spisebordet og tørker øynene. – Eva er bevisstløs.

– Men ikke død?

Moren rister på hodet og klemmer Mari-Johanne inntil seg som om hun skulle trenge trøst.

– Legene sier at det er kritisk. Det er ikke sikkert hun overlever.

Mari-Johanne dytter mamma fra seg. – Men hun er jo ikke død, ikke ennå, i hvert fall, sier hun.

– Jeg håper inderlig det går bra. Mamma snyter seg i servietten. – Stakkars lille Eva, hun har vært så utrolig uheldig i det siste. Først brakk hun håndleddet, så mistet hun det ene øyet sitt. Det var jo helt forferdelig. Tenk, å få en saks i øyet.

Mamma grøsser. – Og nå ligger hun der bevisstløs og …

– Ligger hun der ennå? spør Mari-Johanne og lurer på om hun skal sykle bort og ta bilder. Det er ikke så langt.

– Nei, nei. Ambulansen hentet henne for et par timer siden. Hun ligger på sykehuset nå.

– Åh, sier Mari-Johanne. Hun har hatt lyst til å ta bilder av Eva. For i tillegg til å mangle et øye har hun et stort arr på kinnet etter at hun rev seg opp på en spiker. Mamma har sagt at hun skal få glassøye, men Mari-Johanne har lyst til å ta bilde før hun får det. Det ville blitt kjempestilig. Hun har allerede tenkt på tittel til bildet. Ekle enøyde Eva.

Mari-Johanne ser ut av vinduet. Det er en diger flyttebil på vei inn i gata.

– Se, mamma! Det må være de nye naboene.

Mamma snufser. – Ja, det er vel det.

Eva følger bilen med blikket. Den stanser ved huset rett over gata, som har stått tomt i tre uker.

– Vet du hvem de er?

Mamma svarer ikke. Hun har satt seg ned i sofaen og sitter og ser rett ut i lufta.

– Mamma! sier Mari-Johanne så høyt at mamma skvetter.

– Ja, unnskyld, Mari-Johanne. Sa du noe? Jeg tenker sånn på Eva, skjønner du.

– Jeg spurte om du visste hvem de nye naboene er.

– Ja, svarer mamma. Og så sier hun ikke mer. At det går an å bli så sløv.

– Men så si det, da! sier Mari-Johanne irritert.

– Å ja. Det er hun der søte sangeren, vet du. Miira. Og familien hennes.

– Hva? utbryter Mari-Johanne. – Er det sant? Miira?

Moren nikker og tar opp telefonen.

Mari-Johanne blir stående å se på flyttebilen som har stanset rett utenfor. Miira er femten år og en av de mest populære artistene for tiden. Hun vant en teit sangkonkurranse på tv i fjor. Flere i klassen er skikkelig fans. Mari-Johanne er ikke fan. Men tenk hvilke bilder Mari-Johanne kan få muligheten til å ta av henne! Nabohuset har digre vinduer. Og hvis man sniker seg opp på verandaen, kan man til og med se rett inn på badet. Mari-Johanne har allerede tatt et bilde av den forrige eieren da han sto i underbuksa og pusset tennene. Det bildet ble kjempepopulært på nettet. ‘Naken Nabo’ het det. Og Miira som alltid skal se så søt og pen ut. Med det kjempelange, sorte håret sitt og den perfekte sminken. Tenk å få tatt et bilde hvor hun sitter på do eller er på vei inn i dusjen. Det ville tatt helt av på nettet. Det kiler i magen.

Kjøp boka her