Demonene

1. MYSTISKE, RARE TANTE

De to tolvåringene hørte smellet fra bildøra der de

satt ved frokostbordet. Det var mora som dro på

jobb. Faren hadde vært på forretningsreise noen

dager og kom ikke tilbake før i morgen. Så dermed

var de alene hjemme.

Egentlig skulle Patrik og Nadia ha vært på skolen.

Men de fleste av lærerne var dårlige av omgangssyke.

De var hjemme for andre dag på rad.

Akkurat det burde ha vært helt topp hadde det

ikke vært for at de kjedet seg. TV-en streika, så

det ble ingen Disney Channel eller bruk av Wii.

Faren hadde ennå ikke satt opp trampolina og bestekompisene

bodde for langt unna. Og de var for

late til å gidde å kjøre buss en halvtime for å treffe

dem.

Hva kunne et stakkars menneske finne på da?

Alt var døllt, tenkte Patrik.

Det var alltid sånn de første dagene etter at tante

dro av gårde på et nytt jobboppdrag for Guardian

Import & Export. Hun het Asora og var yndlingstanta

deres. Hun hadde vært hjemme i fjorten

dager, men dro av gårde igjen i går. Før det hadde

hun vært utenlands i fire uker på et oppdrag i Asia.

«Noe med fisk,» hadde hun forklart. Noe som var

underlig siden hun holdt på med «Noe med olje»

for bare noen måneder siden.

Tvillingene hadde aldri fått tak i nøyaktig hva

tante jobbet med. Forklaringene hennes var like

mange som de gangene de hadde spurt henne. Hun

kalte seg prosjektleder, styrer, administrator, manager,

adm. dir. og en hel haug andre voksentitler.

Nadia var sikker på at tante var hemmelig agent

og at Guardian Import & Export var CIA. Mens

Patrik trodde at hun drev med forskning som hun

ikke kunne fortelle andre om. Han så henne for

seg mens hun pønsket ut verdens smarteste oppfinnelse

– noe med roboter eller mobiltelefoner?

Bortsett fra at han visste at tante hadde null peiling

på tekniske greier. Og hemmelig agent? Glem

det! Tante var litt hjulbeint og peste bare hun gikk

opp trappa til tredje etasje, hvor hun hadde rommet

sitt ved siden av loftsbodene. Hun var ikke

noe agentmateriale.

Men tante var mye annet. Tante var den som

fant på de sprø tingene som de kjedelige foreldrene

deres aldri ville ha tenkt seg. Hvem andre kunne

finne på at de skulle ha en matkonkurranse hvor

det gjaldt å sette sammen de særeste kombinasjoner

av pålegg på ei brødskive? Hvem andre kunne

lure dem med på å plassere digre steiner, veibommer

eller søppelkasser utenfor dørene til folk og så

ringe på og stikke av?

For tvillingene hadde det gått sport i å forsøke å

lure tante. Men som regel gjennomskuet hun dem.

Det var som om hun alltid visste på forhånd hva

de skulle finne på. «Typisk hemmelig agent!» sa

Nadia da tante avslørte at de hadde byttet ut hudkremen

hennes med tannpasta. «Nesten telepati,»

mumlet Patrik da tante ikke lot seg lure av at han

hadde hatt masse chili i bringebærsmoothien hennes.

Begge to var enige om at det var noe mystisk

med tante. Bare så synd hver gang hun måtte dra.

Tvillingene satt ved frokostbordet. Nei, de hang

over frokostbordet! De kjedet seg allerede – selv

om klokka bare var ni. Det var umulig å skjønne

hvordan de skulle få brukt opp dagen. Patrik strøk

det lange håret vekk fra øynene, strakte seg, og

kikket ut av vinduet som vendte ut mot oppkjørselen,

som om det kunne få bilen til tante til å dukke

opp.

Men det var ingen bil der, selvsagt.

Han snudde seg mot søster Nadia. Og tenkte

som vanlig at det var utrolig at de var tvillinger.

Han visste at det var forskjell på eneggede og toeggede

tvillinger. De eneggede var selvsagt kliss

like hverandre. Mens toeggede, sånn som han og

Nadia, kunne være litt forskjellige. Men likevel!

Søsteren hans var lubben, liten og svarthåret og

sint og modig. Mens han var høy, mager, blond,

rolig og omtenksom. Og kanskje ikke fullt så modig,

hvis han skulle være ærlig.

De rettet seg opp igjen og heiv innpå juice og

brødskiver.

«Spille på dataen?» spurte Nadia.

«Næh,» svarte han. «Badminton?»

«Tulling!» svarte hun. «Diabolokonkurranse?»

«Dust!» svarte han. «Hva med strand?»

«Ja, hva med den?» svarte hun spydig, selv om

det var solskinn og varmt. En typisk dag for timer

på stranda. Hvis det ikke hadde vært for at det akkurat

i dag ikke var noe som var moro.

«Hvis vi ikke finner på noe kult snart, så henger

jeg meg,» sa Patrik og så seg selv henge død og

slapp fra bjelken på loftet.

Da fikk Nadia ideen. «Vi går inn på rommet til

tante og snoker. Tipper at vi kan avsløre noen av

hemmelighetene hennes.»

«Nei, du veit innmari godt hva hun mener om

det! Hun har sagt tre tusen ganger at det er forbudt,

» sa Patrik og hørte at han snakket som en

kjedelig og overforsiktig bestefar.

Tante Asoras soverom var det eneste tante ikke

delte med dem. Det var «privat område,» som hun

kalte det. Døra var stengt med hengelås og tante

hadde bedt dem innstendig om de vennligst kunne

la være å rote der inne. Hun påsto at hun ikke

hadde flere hemmeligheter enn du kunne legge på

ei teskje. Så det ville ikke være veldig spennende,

uansett. Det lille som var, var helt private greier.

«Bullshit,» svarte Nadia og reiste seg. «Hun får

ikke greie på det likevel. Jeg er en mester når det

gjelder å dirke opp låser.»

Patrik prøvde å holde henne igjen der hun løp

mot trappa opp til annen etasje, hvor stigen opp til

loftet befant seg.

Nadia fniste, hoppet unna og stakk av gårde.

«Dumme nek!» mumlet Patrik og bestemte seg

for å blåse i hva hun fant på der oppe. Han fant et

tegneserieblad under bordet som han ikke hadde

lest. Den om super-agenten Karshak som slåss mot

monstre fra underverdenen.

Han hadde kanskje kommet halvveis da Nadia

ropte: «Nå har jeg dirket opp hengelåsen på døra

hennes.»

«Dumme dumme,» sa han til seg selv og leste i

stedet hvordan Karshak dro til et grønt slimuhyre

så det ble smadret til gørregrøt.

Idet han bladde om, hørte han Nadia rope: «Oi!»

Det var noe med stemmen hennes som fikk ham

til å slippe tegneserien og løpe opp de to etasjene.

Kjøp boken her

%d bloggers like this: